Mars er høysesong for møter og konferanser på øverste nivå i det kinesiske politiske systemet. De viktigste blant disse er de såkalte ’To møtene’ – en fellesnevner for Den nasjonale folkekongressen (heretter kalt Folkekongressen) og Det kinesiske folks politisk rådgivende konferanse (heretter kalt Den rådgivende konferansen). Disse to store samlingsplattformene blir holdt mer eller mindre samtidig hver mars. Denne våren gikk de fra 4. mars til 13. mars, og skilte seg noe ut fra vanlige år ved å markere starten på en ny femårs-periode for statslederskapet.
Men disse er langt fra de eneste samlingene i politiske saler denne våren. De to møtene innebærer at den politiske ledelsen på flere nivåer må reise til Beijing, og hovedstadsoppholdet blir dermed en god anledning til å få unnagjort en rekke andre viktige møter i de samme ukene. Dessuten er mars-møterekken tett integrert tematisk og beslutningsmessig.
Rekkefølgen på vår-møtene sier mye om retningen på de politiske beslutningsprosessene: politikken føres ovenfra og ned. (Se en oversikt over møte-rekkefølgen nederst i artikkelen)
For allerede i siste uke av februar var et fulltallig Politbyrå, med sine 24 medlemmer, på plass i Beijing og gjennomførte et møte 21. februar. Her ble datoen for neste plenumsmøte i Sentralkomitéen satt til 26.-28. februar, og navnelisten over foreslåtte kandidater til statsledelsen for de neste fem årene ble diskutert.
Sentralkomitéen møtes i plenum normalt bare sju ganger i løpet av en femårsperiode. Samtlige plenumsmøter utgjør derfor viktige milepæler for videreføring og spesifisering av de ulike delene av den generelle politiske retningen som ble lagt fram på Partikongressen i fjor høst. Plenumsmøtet som ble holdt de to siste dagene av februar er det andre av sju for denne administrasjonen. I likhet med det 2. plenum tilhørende den 19. partikongress som fant sted tidlig vår 2018, så var også agendaen for den 20. partikongress sitt 2. plenum siktet inn på strukturelle reformer i innenrikspolitikken.
Men allerede på Politbyråmøtet 21. mars ble et utkast til den kommende reformen av stats-og parti-institusjoner lagt frem. Dette reformutkastet ble beskrevet som å være nært knyttet til retningslinjer fra partikongressen i høst. Dagen etter deltok hele Politbyrået i tillegg på et felles studiemøte på temaet vitenskap og teknologi. Dette handlet om den videre vei for å gjøre Kina selvforsynt innen teknologisk innovasjon og andre vitenskapelige nødvendigheter gjennom økt satsing på grunnforskning. Ved slutten av Politbyråets to møtedager hadde disse 24 mennene på toppen av parti-hierarkiet godkjent både ny statsledelsesforslag og det institusjonelle reformforslaget – to endringsutkast blant flere som deretter tok veien via Sentralkomitéen uken etterpå.
En fulltallig Sentralkomité innebar ved denne anledning at hele 203 faste delegater pluss 170 alternerende delegater var til stede. I tillegg deltok utsendte delegater for partiets disiplinkommisjon og andre involverte uten at disse hadde stemmerett.
Politbyråets stående komité – de sju øverst rangerte medlemmene i Kommunistpartiet (og dermed samtidig de mest fremtredende medlemmene av både Politbyrået og Sentralkomitéen) – holdt i tillegg et konsulterende møte med de åtte øvrige politiske organisasjonene, det vil si Kinas åtte politiske partier som ikke er en del av Kommunistpartiet, men som heller ikke er i konkurranse med det om politisk makt. Der deltok også det nasjonale handelskammeret som på engelsk har fått navnet All-China Federation of Industry and Commerce (ACFIC).
Slike konsulterende møter er en anledning for Kommunistpartiet til å samle inn ekspertmeninger og vurderinger rundt deres politiske planer. De beste forslagene kan ha en sjanse til å bli inkludert i de faktiske politiske dokumentene som er under utarbeidelse. Konsulterende møter gir også alle de som er politisk aktive en følelse av å være inkludert og deltakende i systemet. Mye av den politiske hverdagen i Kina er basert på nettopp slike konsulterende møter, og denne praksisen er svært viktig for Kommunistpartiets langvarige popularitet. Og dette er bakgrunnen for hvorfor de øverste sju menn i Kommunistpartiet tok denne lille omveien via et konsulterende møte med andre politiske partier før planene for statsledere og omstrukturering ble tatt med til Folkekongressen og Den rådgivende kongressen for bekreftende avstemminger i mars.
I dagene mellom disse møtene på øverste nivå i Kommunistpartiet før Folkekongressen, leverte den øverste ledelsen personlige rapporter til Xi Jinping om arbeidet de har gjort i året som har gått. Personlige rapporter på høyt nivå er en relativt ny praksis startet av Xi, og den utgjør en del av den nye sentraliseringen av lederskap som gradvis har blitt innført etter Xi kom til makten i 2012. De som må levere personlige rapporter til Xi Jinping inkluderer alle medlemmene av Politbyrået, Sentralkomitéens sekretariat, enkelte medlemmer av Folkekongressens stående komité, Statsrådet, og Nasjonalkomitéen for Den rådgivende konferansen. Videre må parti-siden av ledelsen i Folkets høyesterett og Folkets høyeste påtaleembete også levere slike personlige rapporter.
Dermed var omsider scenen satt for Folkekongressen og Den rådgivende konferansen. Lørdag 4. mars startet sistnevnte, mens Folkekongressen hadde sin første samling søndag 5. mars, da utgående statsminister Li Keqiang startet møterekken med å lese Statsrådets rapport fra året som har gått for de 2952 delegatene. Etter over en uke med både felles samlinger og diskusjoner i ulike undergrupper, var alle avgjørelser overstått som forventet: Xi Jinping ble enstemmig bekreftet som ny president og Li Qiang utpekt som ny statsminister. Flere andre viktige posisjoner på statssiden av det politiske systemet ble også fastsatt. I tillegg ble de nevnte planene for omstrukturering av stats- og parti-institusjoner godkjent.
Disse planene ble offentliggjort dagen etter at det nye Statsrådet også hadde holdt sitt første ledermøte den 14. mars.
Annonseringen av disse reform-planene har i stor grad fokusert på områdene finans, vitenskap og teknologi, tilbakemeldingskanaler for befolkningen, og saker som angår Hong Kong og Macau. Alle disse fire temaene har nå fått nyopprettede styringsorganer direkte under Kommunistpartiets kontroll. Med andre ord blir den overordnede reguleringen av disse områdene forskjøvet bort fra statsapparatet og plassert inn under partiets ledelse. Hvilke individer som skal sitte som formenn for de nye organene er ennå ikke offentliggjort. Omstruktureringen inkluderer også mange flere institusjonelle endringer, men fellesnevneren er en overføring av makt fra stat til parti, akkurat som i forrige runde med omstrukturering i 2018.
Som om ikke dette var nok, fikk Xi også tid til å inkludere et utenriksrettet element i møterekken: 14. mars ledet han et dialogmøte med internasjonale politiske organisasjoner fra 150 land, der Kommunistpartiet presenterte sitt konsept om et globalt sivilisasjons-initiativ (GCI – Global Civilization Initiative 全球文明倡议). Hovedbudskapet i GCI er at modernisering ikke er det samme som å etterlikne vestens utvikling eller å bli ’vestlig’. Modernisering kan være en mangfoldig erfaring, ifølge Xis tale til de internasjonale delegatene.
Etter en måneds lang innspurt i for det meste innenrikspolitiske møter, drar de ulike delegatene hver til sitt og hjem til sine respektive provinser. Xi Jinping sin timeplan er dermed klar for å returnere til et enda større fokus på utenrikspolitiske tema, der det aller første på agendaen er hans tur til Moskva for å besøke Vladimir Putin fra mandag 20. til onsdag 22. mars.
Oversikt over møte-sesongen i Beijing:
21. februar: Møte i Politbyrået
22. februar: Studiemøte i Politbyrået om vitenskap og teknologi
26.-28. februar: Plenumsmøte i Sentralkomitéen
28. februar: Politbyråets stående komité hadde et konsulterende møte med innenlandske politikere utenfor Kommunistpartiet
Ca. 2. mars: Medlemmer av Politbyrået leverte personlige årsrapporter til Xi.
4.-13. mars: Folkekongressen og Den rådgivende konferansen
Li Keqiangs siste Folkekongress-rapport innledet Folkekongressen 5. mars, og hans etterfølger i rollen som statsminister, Li Qiang, avsluttet kongressen med en pressekonferanse mandag 13. mars.
14. mars: Kommunistpartiet hadde dialog-møte med internasjonale politiske parti-organisasjoner (CPC in Dialogue with World Political Parties High Level Meeting)
14. mars: Det nye Statsrådet (State Council) holdt sitt første ledermøte
16. mars: Plan-dokumentet om reform i partiet og statsapparatets institusjonelle struktur, som altså var innom samtlige av de innenrikspolitiske møtene nevnt ovenfor, ble offentliggjort
17. mars: Første plenumsmøte i det nye Statsrådet
